Papegøyefugler
Papegøyefugler har blitt holdt i fangenskap i flere hundre år. Trolig kom de første papegøyene til Europa med handelsskip på 1700-tallet.
l Norge har det vært oppdrett av større papegøyer siden 1970-tallet, men fremdeles importeres mange papegøyer fra andre europeiske land for a dekke etterspørselen.
I naturen lever de fleste papegøyer parvis eller i flokk og de bruker mye av tiden på sosiale aktiviteter, som for eksempel å stelle hverandre. De er aktive og intelligente fugler som flyr omkring, klatrer i trær og leter etter føde, redemateriale og partnere. De fleste papegøyearter kommuniserer med kraftige lyder.
Les mer om hold av papegøyer hos Mattilsynet »
Undulatene
Undulatene er små, langhalede papegøyer, opprinnelige grønne parakitter fra Australia. Her lever de i store flokker og de hekker gjerne i kolonier. Halvmodne gressfrø er den viktigste matkilden, men de spiser også andre typer fôr. Flokkene beveger seg daglig over store områder på jakt etter føde og vann. Hunnene ruger i hule trær, og blir igjen i redene mens hannene er ute og samler mat.
Norges mest populære selskapsfugl
Oppdrett og hold av undulater som tamfugl ble først populært i England på 1840-tallet. Undulaten finnes nå i en rekke varianter når det gjelder farger, vinge- og kroppstegninger, og den er Norges mest populære selskapsfugl. Den vanlige undulaten, som selges i dyrebutikker, er mest kjent. Det finnes også en større utstillingsvariant av undulat, ofte kalt engelsk undulat.
Finkefugler omfatter mange arter, som for eksempel vevere, kardinaler, sissik-arter, kanarifugler og de mindre artene av såkalte praktfinker.
Kanarifugler, sebrafinker, måkefinker og risfugler er de vanligste artene å holde. Disse artene har vært holdt i fangenskap i mange generasjoner og er avlet frem i mange varianter. Dette gjelder også de australske praktfinkene. Kanarifugler har vært holdt som selskapsfugl siden 1400-tallet og det finnes i dag en rekke forskjellige varianter.
Finkefuglene trives vanligvis godt i fangenskap hvis de holdes sammen med andre finker i et godt levemiljø. Hva som er et godt levemiljø og hvem de foretrekker å bo sammen med, varierer mellom de ulike artene og også mellom individer.